Lyngdals Avis

Lyngdals Avis

Utspill: 2000 norske flyktninger per år

FORFATTEREN: Månedens utspill er skrevet av Lise Christensen. Foto: Lars Rekaa

– Hvert fjerde drap i Norge er en kvinne som blir drept av sin nåværende eller tidligere partner. Nesten samtlige har vært i kontakt med en eller flere hjelpeetater tidligere. Dette er varslede drap, som kunne vært unngått, sier Grete Herlofsen, generalsekretær i Norske kvinners sanitetsforening til Bergens Tidende 29. november 2017. Hvorfor blir ikke dette unngått?

Lyngdals Avis
Lyngdals Avis

Publisert:

UTSPILL: Sommer- og juleferie er høysesong for alle landets krisesentre. Det er naivt å tro at det ikke forekommer vold i vårt distrikt. Det nærmeste krisesenteret til Lyngdal og Audnedal, ligger i Kristiansand og har hemmelig adresse.

Fra 1992 til 2017 har 63 446 kvinner søkt dekning på et av landets krisesenter. I tillegg har 47 028 barn hatt opphold sammen med sine mødre. Stine Sofie-senteret i Grimstad gjør en fantastisk innsats for voldsutsatte barn. Men hvem hjelper kvinnene?

Herlofson fra Norske Kvinners Sanitetsforening tegner opp et dystert bilde:

  • I verdens mest likestilte land har én av ti kvinner opplevd voldtekt. Åtte prosent lever i forhold preget av grov vold.
  • 2000 personer bor på krisesenter i Norge i løpet av ett år.
  • 38 prosent av norske kvinner har opplevd at kjæresten har begått en form for digitalt overgrep mot dem, og hvert fjerde drap av de i snitt 25–30 drapene i Norge er som nevnt partnerdrap. Denne andelen er helt stabil, selv om tallet på drepte går ned.

Disse tallene er dystre. Forsøk å ta inn over deg den frykten disse kvinnene har levd med, kanskje i årevis. Trusler om drap, trusler om å «ta barna» eller skade deg eller andre personer kvinnen er glad i. De lever i et voldshelvete. I konstant frykt for den personen som kontrollerer deres liv.

Jeg kaller disse kvinnene for flyktninger i eget land. Anmeldelser blir ofte henlagt om det ikke dreier seg om fysisk eller seksuell vold som lar seg bevise. Vi har også et lovverk og rettsvesen som ofte sender felles barn på samvær til voldsutøver selv om kvinnen selv har klart å bryte ut av en voldelig relasjon. De må stort sett håndtere trusler, vold og den påfølgende frykten på egen hånd.

Jeg vet om kvinner som sover med kniv under hodeputa i frykt for en ekskjæreste som skal klare å ta seg inn i bopelen. Hun er etnisk norsk og utdannet psykolog. Jeg vet om kvinner og barn som har klart å flykte fra Sørlandet til Finnmark for å slippe unna en voldelig ekskjæreste. Men de lever fortsatt i frykt. For at «han» skal finne dem. De er etnisk norske. Jeg vet om kvinner som forlater barna sine fordi det norske samfunnet pålegger henne å samarbeide med sin voldelige eksmannn gjennom en samværsavtale som har blitt avgjort rettslig. Hun er etnisk norsk. Jeg vet om en kvinn som har balltre stående i gangen, klar til bruk om det er eksmannen som står utenfor døra. Hun er etnisk norsk. Jeg vet om kvinner som har kniv liggende i vesken, klar til bruk om eksmannen nærmer seg. De er etnisk norske. Jeg vet om kvinner som er både politi og militær, som gjennom sin yrkesutøvelse er lært opp til å beskytte seg mot trusler og vold, men som kommer til kort overfor en voldelig eksmann. Da er de «bare en kvinne» eller «bare en mor», og står alene mot volden.

Men hva er vold? Hvor går grensene?

Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som «forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.»

WHOs voldsdefinisjon omfatter seksuelle og psykologiske overgrep, og mangel på handling; omsorgssvikt.

En mye brukt definisjon, både i Norge og internasjonalt, er Per Isdals: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.»

Redd barna tar i tillegg for seg 3 ulike former for vold:

Fysisk vold: Fysisk vold innebærer at en voksen person påfører et barn smerte, kroppslig skade eller sykdom.

Psykisk vold: Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysisk i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på.

Seksuell vold/overgrep; En seksuell handling som krenker barnets integritet. Handlingen baserer seg på overgripers behov, og inneholder ofte momenter av vold, tvang eller trusler.

Andre organisasjoner tar også for seg både materiell og digital vold. Det gir denne artikkelen ikke rom for.

Verdenssamfunnet har gjennom årets nobels fredspris virkelig satt fokus på vold rettet mot kvinner. Irakiske Nadia Murad, som ble holdt i IS-fangenskap, og den kongolesiske legen Denis Mukwege fikk Nobels fredspris for sin kamp mot voldtekt og overgrep som ledd i krig og konflikter. Men vi skal heller ikke glemme Dina-stiftelsen som kvindølen Rune Edvardsen står bak.

En undersøkelse om vold i nære relasjoner som nå gjennomføres av forskere ved NOVA viser at nesten 100 prosent av kvinnene som tok kontakt, er etnisk norske.

Norge trenger hjelp. Vi har 2000 flyktninger hvert år.

Godt nytt år.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...