Lyngdals Avis

Lyngdals Avis

Smeltevann fyller rør under midlertidig E39

MENGDER VANN: De store rørene under E39 spytter ut mye smeltevann og oversvømmer skogen nedenfor

Etter flomskader på E39-broen ble det i høst bygget en midlertidig omkjøringsvei ved Opsal-krysset like øst for Lyngdal. Nå står det igjen mye vann i området.

Lyngdals Avis
Lyngdals Avis

Publisert:

– Vi har klart å bygge den midlertidige vegen forbi den skadde Oftedal II- brua fortere enn vi først trodde. Planen nå er å sette trafikken igjen på E39 litt ut på fredag formiddag, sa prosjektleder Karsten Utsogn i Statens vegvesen etter at flom ødela broen i oktober.

Da skadene på broen ble oppdaget ble trafikken i flere dager ledet via fylkesveg 461 mellom Konsmo og Kvas. Tungtrafikken måtte ledes helt opp til fylkesvei 42 og fikk 1,5 timer ekstra kjøring.

MER VANN: Vannet står igjen helt opp under broen som ble stengt etter flom i høst.

Mye vann

Nå er det igjen mye vann i området. Kraftig regn og mildvær gjør at snøsmeltingen er i gang for fullt. Vannet fosset ut av de store rørene som er lagt under den midlertidige E39-svingen som ble laget på stedet. Det er så mye vann at jordene og skogen nedenfor E39 oversvømmes.

SNØSMELTING: Vannet renner helt opp under kanten av rørene.

Også Møska fylles

Også i elva Møska som renner fra Kvinesheia mot Lyngdal, var det mye vann onsdag ettermiddag.

Statens vegvesen har fortsatt ikke fått kartlagt skadeomfanget på den store steinmuren mot Møska ved E39 i Åbråtan. Det ligger an til langvarig nedsatt fartsgrense og omfattende utbedringer etter at 50 meter av 350 meter mur raste ut under flommen tidlig i oktober.

MØSKA: Møska er igjen ganske stor, men ikke i nærheten av så flomstor som den var i oktober 2017 (og under Synne-flommen).

– Vi kjenner foreløpig ikke skadeomfanget godt nok til å lage noen beregninger av kostnader, eller forslag til tiltak. Det har så langt vært for høy vannstand til at vi har kunnet sjekke skadene ned i fundamentene for steinmuren, sa senioringeniør Sven Håkon Jørgensen som har ansvar for OPS-kontrakter i Statens vegvesen til Agder i desember – Det er Allfarveg som har OPS-avtale på denne strekningen, men vi må også vurdere om dette er innenfor «endringer» som hører inn under 25-årskontrakten, eller om dette er en jobb som ligger utenfor og dermed skal følge vanlige anbudsprinsipper.

Kartlegging frem til påske

Statens vegvesen regner med å bruke tiden frem til påske på å kartlegge skadeomfang og vurdere aktuelle tiltak.

– Vi må undersøke skadene nøye. Vi trenger også å finne ut hva slag flom dette egentlig var. Om det var en 100-årsflom, 200-årsflom eller noe enda kraftigere. Vi trenger å vite dette både for å vurdere hvilke krefter muren ble utsatt for, se dette opp mot hva den skulle ha tålt og aktuelle tiltak for å forsterke den slik at den tåler enda kraftigere flom, forklarer Jørgensen.

– Det er en kjedelig sak at den nye steinmuren ble ødelagt, men det var også en svært heftig flom. Vi henter inn tall fra NVE og bruker en egen hydrolog til å gjøre beregninger av hva slags situasjon vi hadde.

Dimensjonere opp?

Jørgensen opplyser at det kan bli aktuelt å bygge en steinmur med enda kraftigere dimensjoner.

– Vi må vurdere mulighetene sammen med geoteknikere og andre fagfolk.

– Har det vært diskutert å legge hele E39 lengere inn i skjæringen for å komme lenger bort fra elva?

– Dette ble vurdert før den løsningen som ble valgt med steinmur. Det var en alt for kostbar løsning ut fra at det planlegges en ny E39 og at den gamle veien i løpet av noen år skal nedklassifiseres til fylkesvei, svarer Jørgensen.
– Løsningen som ble valgt var billigere, men den holdt ikke. Jeg tror imidlertid det skal være mulig å lage en forsterket konstruksjon.

Avklare med fylkesmannen

Den andre siden av elva, inn mot skogen, er del av et fredet område og Statens vegvesen fikk ikke lov til å gjøre endringer der da steinmuren ble bygget.
– Det er tiltak som kan gjøres på den siden av elva som vil bedre strømningsforholdene. Det er noe vi vil ta opp på nytt i vår dialog med fylkesmannen. Vi vil også sjekke ut om det er noen begrensinger for hva vi kan gjøre på veisiden. Vi ønsker fortsatt et tiltak som gir et helhetlig og bra inntrykk, fastslår Jørgensen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...