Lyngdals Avis

Lyngdals Avis

«Må endre ryddemetode»

SNØ OG HOGST: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder mener skogbehandlingen i kraftlinjetraseene bør endres for å gi mer stabile kanter. Foto: Jens Arild Kroken / Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder mener skogbehandlingen i kraftlinjetraseene bør endres for å gi mer stabile kanter.

Lyngdals Avis
Lyngdals Avis

Publisert:

Vinterens store snøfall over Sørlandet har gitt store skader både på skog og strømnett. Det forrige med tilsvarende skadeomfang var så seint som i november 2016.

Det er nå snødybder på totalt 130-150 cm i indre strøk av Agder. Det var det vanlige snøbeltet langs Sørlandsbanen gjennom begge fylkene, fra Gjerstad i øst til Kvinesdal i vest som fikk mengdene også denne gangen. Snøen var svært våt og tung. Det ble omfattende skader på linjenettet som en følge av vindfall, brekk og nedbøyninger. Noen kommuner måtte iverksette deler av sine beredskapsplaner. En del grender og gårder var uten strøm flere dager i strekk - elleve døgn i det verste tilfellet.

Mye skader

- Snøen la seg tungt i kronetaket på trærne og medførte vindfellinger, brekkskader og rene toppbrekk. Skadeomfanget er mest framtredende mot skogkanter og bestandsgrenser til vei og kraftlinjer. Her er ofte skogen ustabil etter gjentatte ryddinger og linjehogster som stadig har flyttet på bestandskanten. Dersom slike skader er omfattende, kan det være alvorlig nok og gi svært uheldige og kostbare konsekvenser også for skogproduksjonen, påpeker Jens Arild Kroken hos fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

- Det skadebildet vi har observert i skogen utover nevnte «kantskader» er mest brekkskader på allerede utkonkurrerte og svake stammer som ikke skal med i framtidsskogen. Det er imidlertid mange unntak denne gangen der hele skogbestand har fått omfattende skader. Dette er typisk ustabile bestand som helt nylig har blitt tynnet eller at de på grunn av mangel på avstandsregulering og tynning til rett tid, ikke har blitt tilstrekkelig robuste.

Mer nyansert rydding

Snøfallet har igjen utfordret skogbehandlingen, både i den ordinære skogproduksjonen og ikke minst i kraftlinjetraseene. Det er etablert et prosjekt for å se om nye tynningsmetoder i linjegatene kan gi sterkere skog, mindre trefall og færre strømbrudd. Prosjektet skal gi råd og innspill til kraftselskapene.

- Vi tror noen av hovedkonklusjonene blir mer nyansert skogbehandling av linjetraseene avhengig av treslag, skogbonitet og aldersutvikling. En bør fjerne seg fra en fast metrisk ryddebredde, men i stedet variere bredden etter behov. Samtidig må kantvegetasjonen avstandsreguleres og tynnes for om mulig å utvikle stabile kanttrær over tid, opplyser Kroken.

Forsøksprosjekt

Under og etter snøfallet har Agder Energi et pågående forsøksprosjekt med ekstra stor ryddebredde på høyspentlinja fra Akland transformatorstasjon i Risør kommune til Vegårshei sentrum. Instruksen for arbeidet var at strømlinjene skulle være sikret mot påfall av trær i et 15-årsperspektiv.

- Det resulterer i variabel ryddebredde med stedvis svært bred gate, opp mot 70 m. Symptomatisk nok ble det flere strømbrudd under snøfallet på den strekningen som gjensto å rydde, forteller Kroken.

Kilde: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...