Lyngdals Avis

Lyngdals Avis

Kommunen skal finne ut hva Lyngdalsheimen kan brukes til

STARTER JOBBEN: Jobben med å vurdere hva som skal skje med dagens Lyngdal bo- og servicesenter begynner nå, sier Kerstin Eikeland (til venstre) og Maureen Johnsen. Foto: Lars Rekaa

Det er to muligheter for gjenbruk: Arealet kan brukes til tomter, eller deler av bygningsmassen kan brukes til offentlige eller private formål.

Lyngdals Avis
Lyngdals Avis

Publisert:

GJENBRUK: Arbeidet med å finne ut hva Lyngdal bo- og servicesenter (LBS) kan brukes til, er i gang.

– Det synes klart at det må vurderes om den eldste delen av dagens anlegg tilfredsstiller dagens krav og kan brukes til helse- og omsorgsfaglige formål, sier enhetsleder Maureen Johnsen til Lyngdals Avis.

Lønnsomt å selge?

Andre deler kan antakelig brukes til helse og omsorg. Spørsmålet er om Lyngdal kommune ønsker å gjøre det.

– Det kan tenkes det vil være mest lønnsomt å selge hele anlegget som tomter, og la salgssummen inngå i finansieringen av det nye helsehuset, sier rådgiver Rune Holbæk i rådgivningsfirmaet Agenda Kaupang. Han deltar i deler av vurderingsarbeidet.

– Uansett er det ikke noe som er klart ennå. Vi begynner denne jobben nå, sier prosjektleder Kerstin Eikeland i Lyngdal kommune.

Alternativer

Hun sier at der er en rekke alternativer som skal utredes.

• Hele LBS kan rives og området selges som tomter til ulike formål.

• Deler av anlegget kan beholdes. Den delen av bygningsmassen som ligger ut mot E39 er i brukbar forfatning. Deler av den kan utnyttes til kommunal virksomhet av ulike slag, men den delen som ligger inn mot Romsåsen må trolig rives.

• Leilighetene i anlegget kan antakelig brukes til boligformål også i fremtiden. De kan enten brukes til kommunen eller selges til private.

Ved salg til private, forutsettes det at driften skjer som privat tjenesteyting. Hvis ikke må området omreguleres. Reguleringsplan er ikke endelig vedtatt.

For lavt under taket

– Det har vært snakk om å la voksenopplæringen flytte inn her, men det går antakelig ikke. Takhøyden er for lav til at det kan drives undervisning her, sier Kerstin Eikeland.

Andre muligheter kan være å flytte aktivitetssenteret fra Rosfjord til Rom, og å bruke deler av bygningene til møtelokaler og kontorer.

De eldste delene av anlegget nærmer seg 50 år nå.

Fra 1969

– De eldste delene ble bygget i 1969, bekrefter Maureen Johnsen. Hele anlegget slik det står nå sto ferdig i 2004.

Anlegget omfatter rundt 9000 kvadratmeter, og mer enn 50 leiligheter.

– Planløsningen her gjør driften dyr og lite effektiv. Sammen med kostnadene ved å oppgradere bygget til dagens standard gjør at det lønner seg for Lyngdal kommune å bygge nytt. Derfor lønner det seg å investere i et mer effektivt bygg, sier Maureen Johnsen.

Tilstandsrapport

For to år siden ble det utarbeidet en tilstandsrapport for Lyngdal bo- og servicesenter. Rapporten ble utarbeidet av konsulent firmaet Rambøll Norge.

Rapporten peker på en rekke områder der det er påkrevet med utbedringer. Rapporten forteller også om mugglukt i kjelleren og slår fast at det er behov for en rekke brannsikringstiltak.

I tillegg må blant annet garderober, skyllerom og smitterom utvedres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...