Lyngdals Avis

Lyngdals Avis

Lyngdals Avis mener: Hun mente det kanskje ikke, likevel?

HVOR VELLYKKET: Etter å ha skrevet en kronikk der hun beskriver hvor vellykket hun synes politireformen er, nyanserte politimester Kirsten Lindeberg dette bildet i Dagsrevyen. Foto: Arkivfoto

Politimester Kirsten Lindeberg har innrømmet at alt ikke er rosenrødt etter nærpolitireformen.

Lyngdals Avis
Lyngdals Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2019 kl 09:30

Nylig trykket vi en kronikk her i avisa, der politimester Kirsten Lindeberg nesten uten motforestillinger skryter av politireformen. Kort tid etterpå viste Dagsrevyen en reportasje der Politiets Fellesforbund fortalte om frustrerte polititjenestemenn som føler at de ikke lenger strekker til i jobben. I den reportasjen uttrykte også den samme Kirsten Lindeberg bekymring over sider ved politireformen. Hennes uttalelser på fjernsyn kan vanskelig tolkes på annen måte at hun medgir at reformen slett ikke har vært så vellykket som hun ga inntrykk av i kronikken i Lyngdals Avis.

Det stemmer godt med vårt inntrykk. Avstanden mellom folk flest og politiet har økt. Folk flest føler mindre trygghet som følge av dette. Og politiets arbeid har blitt vanskeligere. Det har vel ikke akkurat hjulpet at politiledelse og enkelte politikere har insistert på at å kalle dette en nærpolitireform, heller.

At nedleggelsen av Lyngdal lensmannskontor har fått følger både for politiets arbeid i Lyngdal og langs E39 og for lyngdølenes tillit til politiet er det neppe tvil om. I Audnedal er muligens situasjonen noe mindre entydig. Lensmannskontoret for Audnedal og Marnardal, som lå i Marnardal rådhus, er lagt ned. I stedet har Byremo fått et lensmannskontor. Men mens lensmannen på rådhuset hadde to kommuner å dekke, har politifolkene på Byremo en haug med kommuner. Det er derfor ikke sikkert den løsningen er en knallsuksess, heller - sett fra Audnedal.

Det som kreves er å svelge litt stolthet

For ikke så mange år siden var det bred enighet her i landet om at et politidirektorat var noe vi burde unngå, blant annet for å unngå sentralisering av politiet. 24. oktober 2000 fikk vi likevel Politidirektoratet. I dag jobber det over 320 mennesker i dette direktoratet. I Agder politidistrikt jobber det til sammenligning 682 mennesker. Det er neppe noen grunn til å anta at opprettelsen av et direktorat har ført til flere politifolk i utkantstrøk. Snarere har vi vel sett en massiv satsning på sentralisering. Det er på politihuset i Kristiansand de nye jobbene kommer, ikke i Lyngdal - eller i Farsund, for den del.

Det må være lov å si at synkende tillit til politiet i befolkningen og økt frustrasjon blant tjenestemennene er en naturlig følge av dette. Bordet fanger heldigvis ikke. Det er fullt mulig å reversere en mislykket reform. Det er fullt mulig å dele Farsund og Lyngdal lensmannskontor igjen, Det er fullt mulig å gi Kvinesdal lensmannen tilbake. Og det er sikkert mulig å ta noen av de 320 stillingene i Politidirektoratet for å bemanne opp lensmannskontorene i de indre bygder av Agder og andre utkantstrøk. Det som kreves er å svelge litt stolthet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...