Meninger: Hvilken verdi har vår natur

RESULTATET: Egersund Nord, en av mange massefyllinger for å komme opp på en fjelltopp. Foto: Sveinulf Vågene

Forfatteren mener vindkraftplaner representerer natur på billigsalg.

Lyngdals Avis
Lyngdals Avis

Publisert:

Naturen vår går nå på billigsalg. NVEs nasjonale vindkraftplaner har satt i gang et voldsom press på vår natur, befolkning og det biologiske mangfoldet.

Norges fjell, hei og fjorder, den urørte natur er selve identiteten til det norske folk. Ja, selve nasjonalsymbolet vårt som nasjon. Det er dette utlendinger og vi selv reiser for å se. Med stor sorg i hjertet er dette i ferd med å forandres for alltid. Det som skjer nå hadde vært helt umulig å gjennomføre før det såkalte «grønne skifte».

Hva ligger bak alt dette og hvorfor er det slik en hast med å gjennomføre disse planene?

De har banneret foran seg der det står «grønn og fornybar energi». Alt som skjer av ødeleggelse av vår natur blir kamuflert av at det tjener miljøet. Det er markedsliberalistene som har kledd seg i grønt og tjener store pengebeløp på naturens og folkets bekostning. Dette må helst skje så stille og raskt som mulig så ingen rekker å stanse planene.

Hva betyr friluftslivet for oss? Stillheten og roen i det naturlige. Når det unaturlige står og støyer i det naturlige, da fungerer ikke naturen lenger. Det er noen som tror det, eller prøver å tro det. Der du knapt før kunne få lov til å snu en stein, blir nå fjellene sprengt i stykker. Sprengstein ligger strødd over store områder. Vardene som har stått der i hundrevis av år blir nå borte. På kort tid så er det som var store «grønne lunger» med et rikt biologisk mangfold hvor dyr og fugler kan skjule seg og leve sitt liv i fred og ro ødelagt for alltid.

Hvilken innvirkning har det for befolkningen som bor i og i nærheten av disse områdene? Det som var stille og fredelig blir nå støyende. Det som var vakkert og rent blir nå stygt og urent. Hvem vil ta med seg familien på telttur inn blant vindturbinene? Gå inn til et fiskevann, ha bålkos og lære barna opp til å se, lukte og smake på det naturlige her i det unaturlige?

Vi sa nei takk til å avstå grunn til utbygger. Vi vil heller at heia skal være slik den har vært i årtusener. Kan penger gi oss stillhet og ro, og hva er naturopplevelsene verd? Vi sier nei for at folk flest fortsatt kan bruke disse flotte områdene til rekreasjon. Vi vil at myrene våre fortsatt skal kunne produsere mengder av insekter som hele økosystemet er avhengige av.

Vi ønsker ikke at fuglene skal dø i vindturbinene, og vil at orrfuglleikene fortsatt skal bestå. At hjortedyrene fortsatt skal kunne gå på sine stier uten fare for å brekke beinene sine. Eller miste livet sitt i de veldige skjæringene som oppstår ved veiutbygging. At hubroen fortsatt ha sine hekkeplasser i ro. Vi sier nei i solidaritet med våre naboeiendommer og hytteeiere som får sine eiendommer sterkt redusert.

Vi vil ikke gå med på at utbyggere eksproprierer og selger bort våre heier og fjell til store utenlandske selskaper. Vi har lite å stille opp mot disse gigantene. Jeg er redd for at de allerede inngåtte avtalene kan bli ugyldiggjort av de nye utenlandske eiere. Er ikke friheten og råderetten over vår eiendom verd mye mer enn penger?

Det finnes ikke noe argument for å ødelegge villmarka vår. «Grønn energi» er et ord som er i ferd med å bli oppbrukt. Det er helt absurd at vi skal ødelegge vår natur for å være Europa grønne batteri. Hvor stort er det batteriet, og hva vil det hjelpe? Vår natur er uerstattelig og kan ikke kjøpes for penger.

Politikere i aktuelle vindkraftkommuner, tenk dere godt om i denne saken! Tjener dere folket eller utbyggerne? Er det bærekraftig å ødelegge så mye natur? Friheten til å kunne gå på fjellet, skiturer uten å være redd for å bli slått ihjel av iskasting fra turbinene. Vi har alle behov for stillhet og ro som er særdeles viktig for vår helse og trivsel. Vi vil ikke ha flere store veier i våres natur. Det holder med de stiene vi har.

Vindkraft bidrar ikke til å skape vekst og utvikling. Vindkraftutbygging skaper særdeles dårlige levekår for våre innbyggere.

Agder tåler ikke mer ødeleggelse av natur. Vannkraft, strømnettkabler og ny E39. Vi må ha resten av vår uberørte natur til neste generasjon. Skal vi bygge ut alt? Om naturen vår blir bygget ut kan det ikke reverseres noensinne.

Smøla vindkraftverk har vist oss hvor mye fugler som blir slått i hjel. 93 havørner pluss kongeørner, vandrefalk, jaktfalk, vadefugler og 200 ryper. Fuglebestanden er sterkt synkende over hele Europa. Bare det er god nok grunn til å ikke sette opp vindkraft. Det kommer store mengder med trekkfugler over Agder.

Vi er mange som ikke finner oss i denne massive miljøødeleggelsen. Nullutslipp som Norge jobber seg opp mot må aldri gå på bekostning av naturen. Jeg berømmer Lyngdal kommunes politikere for sitt klare NEI til vindkraftutbygging. De har forstått naturens verdi.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...