Månedens utspill: Tiden du ikke får igjen

MÅNEDENS SKRIBENT: Anita Alden Frandsen. Foto: Erlend Haddeland, arkivfoto

Anita Alden Frandsen har skrevet månedens utspill.

Lyngdals Avis
Lyngdals Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 29.09.2018 kl 21:43

De fleste av oss mener vi har for lite av den. Mange jobber for å få mer av den. Flere føler seg inneklemt i den. Tiden er det nye sort. Vår tids luksus.

Mine tidligere innlegg har hatt ganske spredt tematikk: Utenforskap, sosiale medier som gapestokk, og 10 forskjeller mellom nordmenn og dansker. Denne gangen var jeg usikker, hoppet frem og tilbake mellom flere temaer. Så gikk strømmen. Plutselig kunne vi ikke lage varm mat, se på TV og heller ikke surfe på Netflix, musikken fra radioen uteble, og vi kunne hverken sjekke Facebook, Instagram eller Twitter (uten strøm på mobilen). Og jeg kunne ikke skrive innlegget mitt. Det ble ro. Det ble tid.

Da jeg ikke er et håndarbeidsmenneske, ble det ikke aktuelt å plukke fram strikketøyet. Jeg fant frem et nytt ukeblad, men det fristet liksom ikke i den svake flammen fra stearinlyset. Dermed foreslo jeg noe som pleier å fungere overalt, Yatzy. Begge barna ble med. Stemningen var god, selv om ingen av oss var spesielt heldige med kastene. Vi var tilstede. Vi snakket sammen. Det ble noen fine timer.

Strømbrudd og tidsklemma som forsvant

Strømbruddet vi hadde her på Sørlandet i forrige uke var ganske dramatisk og langvarig for noen. For oss var strømmen kun borte noen timer. Men det fikk meg allikevel til å fundere litt. Vi klager ofte på tidsklemma. Og den eksisterer, til de grader. Men tenker vi nok over hva vi egentlig bruker tida til?

De fleste av oss vet hvor skoen trykker hvis vi ser på vårt eget liv. Selv har jeg jobbet med sosiale medier i en årrekke. Dette preger også hverdagen. Jeg «skal bare» sjekke det nye innlegget jeg har lagt ut for jobben, jeg «skal bare» se om det har skjedd noe nytt, jeg «skal bare» dele noe morsomt eller interessant jeg har kommet over. Ofte er det jeg «bare skal» ikke nødvendig. Og tida flyr. Fort.

Da strømmen var borte, stoppet tida opp, på en måte. Vi hadde plutselig en stor pakke med strømløs tid, som vi kunne bruke som vi ville. Det forvirret oss litt. Vi var som vandrere på ukjent mark, uten kart.

Oppvekkerne som endrer deg

Strømbrudd er en håndgripelig og synlig oppvekker. Andre oppvekkere går dypere. Sykdom, ulykker, død, etcetera preger en og kan filleriste en så en kommer ut av den hverdagslige tralten.

For min egen del har egen sykdom, samt død i nærmeste familie preget de siste årene. Når en mister en av de nærmeste er det som om «perspektiv-knappen» automatisk blir skudd på, for de fleste. Tiden får ekstra betydning. På et og et halvt år mistet vi tre personer i nærmeste familie. Min far, min svigermor og barnas oldemor. Slike hendelser endrer hele familiestrukturen og mange må tilpasse seg en ny hverdag, hvor det noen ganger kan føles som om en av veggene i huset ditt blir revet bort.

Du må akseptere at den du rådførte deg mest med når hverdagen ble utfordrende, er borte. Den som alltid fulgte ekstra interessert med på hva du, mannen og barna drev med og hvordan dere hadde det, er ikke der lenger. Den du ville dele gode og vonde hendelser med, lytter ikke og gir deg ikke lenger gode råd. Og det sårt tiltrengte fugleperspektivet, med en humoristisk og ofte fandenivoldsk vri kommer ikke, slik det pleide, fra pappa. Den gode latteren som hele familien elsket, og det gode smilet vi alle var glad i, er borte.

Fokus på det som teller for deg

Slike rystende hendelser gjør at man i starten blir i retromodus og holder fast på alt av gode minner og spor fra fortiden. Dette blir litt mer avslappet med tiden.

Men du blir bevisst på at den tiden du hadde med den som forsvant, var dyrebar og da går tankene lett over på det vesentlige – hva betyr noe for deg i ditt liv? Hva bør du bruke tiden din på? Hva teller egentlig mest for deg og dine nærmeste? Hvis du er heldig og blir 90 år gammel, hva vil du tenke tilbake på som betydningsfullt?

Når kroppen styrer tiden

En ulykke kommer sjelden alene. Mellom alle dødsfallene i familien, kom flere og flere symptomer over tid, og viste at noe var galt. I starten trodde jeg at det var middelalderen som kom snikende og trøstet meg med at man måtte regne med «noe svinn» når man var over 40. Men det ballet på seg. Etter hvert ble jeg ekstremt utmattet, øyne og munn tørket ut, fordøyelsen slo seg vrang, jeg verket og stivnet i flere ledd og fikk plutselig akutte smerter. Høsten/vinteren 2016 fikk jeg diagnosene revmatisme, slitasjegikt og Sjøgrens syndrom, samt diverse følgesymptomer.

Fra å være en aktiv person som arbeidet mellom 100 og 120 prosent, kunne jeg plutselig ikke arbeide fulltid. Sykdommen kom som oppvekker nummer to. Med begrenset kapasitet i hverdagen ble tidsperspektivet enda tydeligere: Jeg nektet å fokusere det ubetydelige. Jeg ble obs på hva jeg brukte tiden på. Jeg ble mer fokusert på hva som betydde mest for meg i livet – familie, venner, livskvalitet, helse, det å fortsatt ha en meningsfull jobb å gå til (selv om jeg ikke kunne jobbe slik jeg hadde gjort tidligere) – å gjøre en forskjell.

Ikke fremme ennå

Mine to oppvekkere har gjort at jeg har vokst litt som menneske. For meg er det viktig å være bevisst i hverdagen. Ta valg. Bruke tida på det som betyr noe for meg og mine nærmeste. Se mulighetene.

Jeg håper at du også, enten du er 10 eller 90 (eller et sted midt i mellom), tar tilbake tida og sorterer litt. Ifølge GlobalWebIndex (2017) bruker den globale gjennomsnittspersonen så mye tid med sosiale medier at det fordelt over hele livet vil bli fem år og fire måneder på Facebook, YouTube, Instagram og Snapchat. Jeg tror ikke det er en overdrivelse. For min egen del, skal jeg prøve å late som om strømmen har gått, litt oftere…

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...