Lyngdals Avis

Lyngdals Avis

Lyngdal ligger etter på folkehelse

UTFORDRINGER: Folkehelsekoordinator Linn Gyland medgir at Lyngdal har utfordringer. Men understreker at Lyngdal jobber målrettet med folkehelseproblemene. Foto: Lars Rekaa

Folkehelseproblemene i Lyngdal er større enn i Vest-Agder forøvrig og i forhold til landsgjennomsnittet.

Lyngdals Avis
Lyngdals Avis

Publisert:

SAMMENSTILLING: Det viser en sammenstilling Dødehavsstiftelsen har utarbeidet.

Folkehelsekoordinator Linn Øysæd Gyland i Lyngdal kommune bekrefter at Lyngdal kommer dårligere ut en svært mange andre kommuner, slik Dødehavsstiftelsen skriver i sin gjennomgåelse av situasjonen i Lyngdal.

Dødehavsstiftelsen er en ideell non-profit medisinsk organisasjon som driver helsefremmende arbeid som et supplement til det offentlige folkehelsearbeidet. Dødehavstiftelsen arbeider etter helsemyndighetenes retningslinjer, og gir i tillegg tilbud om rehabilitering og klimaterapi ved Dødehavsklinikken i Israel.

Stiftelsen arrangerte nylig et møte om folkehelse i Lyngdal i samarbeid med Lyngdal kommune. Der holdt stiftelsens leder, overlege Elisabeth Dramsdahl et foredrag om eget ansvar for egen helse..

Smertetoppen

Ifølge Dødehavsstiftelsens sammenstilling, ligger Lyngdal på smertetoppen. Unge kvinner i Lyngdal har høyere forekomst av muskel- og skjelettplager enn i landet forøvrig.

Kvinner ligger generelt høyere enn menn både når det gjelder bruk av primærhelsetjeneste og bruk av medikamenter knyttet til lidelser i muskler og skjelett.

Også når det gjelder overvekt og diabetes, ligger kvinnene i Lyngdal over landsgjennomsnittet.

Hjerter og lunger

Befolkningen i Lyngdal har dessuten høyere bruk av primærhelsetjeneste og av legemidler knyttet til hjerte- og karsykdom enn landet for øvrig.

Det har i tillegg vært en økning i bruk av legemidler mot kols og astma blant kommunenes innbyggere. Dette kan enten indikere økt forekomst eller at man i større grad avdekker slike sykdommer, skriver Dødehavsstiftelsen i sammenstillingen.

Folkehelse er den generelle helsetilstanden i et samfunn, beregnet ut fra statistikk.

Jobber med saken

– Men Lyngdal jobber med saken. Blant annet er Lyngdal en av få kommuner i landet som har folkehelsekoordinator i hundre prosent stilling, slår Linn Gyland fast.

Lyngdal har i flere år lagt ned en betydelig innsats på å legge forholdene til rette, slik at utviklingen kan snus på flere felt.

– Dødehavsstiftelsen jobber på individnivå. For kommunen er det mer effektivt å se på strukturer. Kan vi gjøre noe med det generelle utdanningsnivået i kommunen, eller med boligsituasjonen for folk som bor dårlig, vil tiltakene monne. Det samme hvis vi sørger for at alle som kan komme i jobb får en jobb, sier Gyland.

Kommuneplan

Hun jobber kontinuerlig med å oppdatere kunnskapene om folkehelsa i Lyngdal – og i Audnedal. I forbindelse med kommunesammenslåingen skal hun nemlig legge fram en samlet oversikt over tilstanden i de to kommunene. Denne kunnskapen skal legge grunnlaget for storkommunens planlegging på kort og lang sikt.

Hun påpeker likevel at på folkehelseområdet er det forskjeller mellom de to kommunene.

– Ja, Lyngdal har utfordringer. I så måte ligger kommunen tett opp til de øvrige Lister-kommunene. I Audnedal er faktisk situasjonen bedre på dette området sier hun.

For eksempel går det fram av folkehelseprofilene for de to kommunene at mens andelen barn under 17 år som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere i Lyngdal enn i landet som helhet, er det færre barn som bor i lavinntektshusholdninger i Audnedal.

Folkehelsebarometer

Folkehelseinstituttet utarbeider folkehelseprofiler for alle landets kommuner. Profilene omfatter også et såkalt folkehelsebarometer. Her rangeres kommunene statistisk på i alt 34 ulike områder.

Her skiller Audnedal seg signifikant dårlig ut på to områder: Antall pasienter i primærhelsetjenesten med muskel- og skjelettplager og høyt forbruk av reseptbelagt antibiotika.

Også Lyngdal kommer dårlig ut av forbruket av antibiotika. I tillegg har Lyngdal dårligere vaksinasjonsdekning enn andre kommuner. Lyngdal ligger faktisk under 95 prosents dekning, som regnes som den dekningsgraden som gir befolkningen immunitet. Lyngdal har dessuten signifikant flere tilfeller av lungekreft enn landsgjennomsnittet.

Lesing og regning

De unge lyngdølene har også problemer. Både i lesing og regning har femteklassingene fra Lyngdal klart lavere mestringsnivå enn elevene på landsbasis – og elevene i Audnedal.

Dessuten er antall lyngdøler som behandles for skader på sykehus merkbart høyere enn landsgjennomsnittet. Her ligger Audnedal omtrent på landsgjennomsnittet. Og mens antall unge audnedøler som deltar i en fritidsorganisasjon ligger svakt over landsgjennomsnittet, ligger antall antall lyngdøler klart under.

Og når det gjelder antall husholdninger med lav inntekt, ligger Lyngdal og Audnedal i hver sin ende av skalaen. Mens Audnedal kommer signifikant bedre ut enn gjennomsnittskommunene i landet, kommer Lyngdal signifikant dårligere ut.

– Klarer vi å bygge opp systemer som endrer dette, vil vi effektivt kunne bedre folkehelsesituasjonen for befolkningen i den nye kommunen, sier Linn Gyland.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...