Lyngdals Avis

Lyngdals Avis

EIER: Helge Eide foran deler av kvernhuset på Bjerge. Foto: ALLE BILDER: PER THIME

Akkurat som i gamle dager

Harald Eide gjør det på gamlemåten i kvernhuset på Bjerge, som har fått nytt liv.

Lyngdals Avis
Lyngdals Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 10.11.2018 kl 10:35

GAMMEL TRADISJON: Det er mange år med historie i det gamle kvernhuset, som er en del av eiendommen til Harald Eide. Lyngdølen arrangerte kverndag - og folk kom, for dette viste seg å ha interesse.

– Jeg visste ikke hvor mange som ville komme, men det er i det minste langt over 20 personer her. Det er flott at flere enn meg liker dette.

Gammelt og godt

Like ved siden av kvernhuset renner elva. Selve kverna er montert i et kvernhus. Bekkekverna brukes til å male korn til mel. Da Eide inviterte var det hvete som skulle kvernes - og senere skulle det bli servert vassgraut til dem som ville ha. Og selvfølgelig ble det servert bålkaffe.

KVERN: Bekkekverna ble innført i Norge i siste del av middelalderen, og den var mange steder i Utkant-Norge i bruk til etter 2. verdenskrig, dvs. til ca. 1950.

– Jeg har alltid vært interessert i historie, og da vi kom opp hit på 1970-tallet gikk jeg i gang med å sjekke opp litt rundt kvernhuset. Da var det i dårlig forfatning, men etter hjelp fra blant andre min svigersønn har det blitt veldig bra nå, sier han.

15 år gammel

På døra inn til kvernhuset står det 1790, samt initialene B.O.

– Jeg har tatt en runde i bygdebøkene og kommet frem til at initialene står for Berge Osmundsen. Hvis årstallet 1790 stemmer, så var Osmundsen 15 år gammel. Trolig har han vært med, sammen med sin far og bygget opp kvernhuset. På flere gårder var det ganske vanlig med kvernhus, forteller Eide.

INNE: Inne i kvernhuset jobbes det, med hveten som etter hvert skulle bli til grøt. Og det ble det

Middelalderen

Bekkekverna ble innført i Norge i siste del av middelalderen, og den var mange steder i Utkant-Norge i bruk til etter 2. verdenskrig, dvs. til ca. 1950.

– Så lenge var den nok ikke i bruk her, for reparasjonene, eller restaureringen har vært betydelige. Men jeg har hatt god hjelp, for jeg har nok mer vært konsulenten, humrer han mens han smaker på det nykverna melet.

HJELPERE: Tønne Dybing (t.v.) og Geir Aasmund Hetland fra Helleland har vært med å restaurere kvernhuset.

Og noe av hjelpen har han fått like over fylkesgrensen i Rogaland, på Helleland. Geir Aasmund Hetland og Tønne Dybing har bidratt.

I bruk

– Jeg har selv kvern hjemme på Helleland og synes det er spennende med historie. Som ganske ung er det kanskje uvanlig, men det er spennende, sier Hetland.

Kvernhuset hjemme på Helleland er i drift og brukes.

– Jeg lager vel rundt 60 kilo mel i året. Ikke for pengenes skyld, men det er moro å holde med på - og så synes noen det er gøy å kjøpe nykvernet mel.

På Bjerge gikk det unna inne i kvernhuset, spesielt etter av vannkranen ble justert. Da fosset vannet godt inn i hjula og produktet ble klart. Nykvernet, søtt og smakfullt.

– Ja, dette var det kvalitet over, så nå skal vi røre det sammen med melk og vann, og så er vassgrauten servert.

NYKVERNA: Begge var godt fornøyd med kvaliteten da melet var ferdig malt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...