Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Sanaz og ungene ber om trygghet i Lyngdal

Sanaz og ungene ber om trygghet i Lyngdal

NORSKE: – Ungene mine er norske, sier Sanaz Khordchi. Poya Derakhshi (til venstre) og Parya Derakhshi er begge ni år gamle, og har bodd åtte år i Lyngdal. FOTO: Lars Rekaa

Sanaz og tvillingene Parya og Poya lever i usikkerhet. Etter åtte år i Lyngdal har de fortsatt ikke fått oppholdstillatelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.11.2016 kl 10:03

Som alenemor til unger i fjerde klasse, føler hun på den nagende usikkerheten.

– Jeg vil gi ungene mine en fremtid. Den ligger i Norge. Parya og Poya Derakhshi snakker ikke mitt morsmål, som er azari. De kan litt farsi, det offisielle språket i Iran, men snakker norsk seg imellom, forteller mammaen.

Har blitt kristen

I Lyngdal har hun konvertert til kristendommen. Hun er døpt i den norske kirke. I hjemlandet Iran regnes dette som frafall fra islam, noe som er forbudt og som kan straffes med døden.

Sanaz Khordchi og mannen ble tvunget ut i tilværelsen som politiske flyktninger etter valget i Iran i 2009.

– Etter at Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt som president i 2009, ble mange opposisjonelle forfulgt og fengslet. Mannen min og jeg var begge politiske motstandere av regimet, så vi måtte ta med oss barna og reise. Vi fløy fra Teheran til Italia, og videre til Danmark og Norge.

De har senere blitt skilt. Eksmannen flyttet fra Norge etter å ha fått endelig avslag på opphold.

Utdannet advokat

Etter åtte år i Norge snakker Sanaz godt norsk. Hun har mange venner i Lyngdal, og liker byen godt.

– Men uten oppholdstillatelse kan jeg verken jobbe eller studere videre. Jeg har ikke norsk personnummer så jeg kan heller ikke kjøre bil, forteller hun.

Folk som kjenner henne mener hun ville blitt en ressurs i Lyngdal. Sanaz Khordchi er advokat. Før hun flyktet fra Iran jobbet hun som jurist i et flyselskap i hjemlandet.

– Jeg elsker Norge, og vil bli her. Her er det frihet, trygghet og likestilling.

– Barna er norske!

– Jeg skjønner jo det som skjer, at vi kan få avslag på oppholdstillatelse i Norge, også. Men barna mine skjønner det ikke. De er jo norske, bare født i et annet land, understreker hun.

– Jeg er glad i å gå på skolen her i Lyngdal, og har mange venner som jeg leker med, sier Parya (9).

Hun er flink, mamma har fått beskjed om at hun er en av de flinkeste i klassen. Særlig er Parya glad i matematikk.

Men hun tenker mer på en helt annen løpebane.

– Jeg vil gjerne bli sangerinne, sier hun til Lyngdals Avis.

Broren Poya har i likhet med mange andre jevnaldrende planer om å bli fotballproff. Han har mange av sine venner på fotballaget til Lyngdal IL, og klarer seg vanlig godt på skolen.

Angst og depresjoner

Sanaz medgir at usikkerheten tærer på.

– Selv får jeg angst og depresjoner av denne tilværelsen. Men det er verre for ungene. Særlig Parya er opptatt av situasjonen, og spør om vi må reise fra Norge. Det gjør meg vondt å høre spørsmålene hennes, og det gjør meg vondt at jeg ikke kan gjøre noe med det, sier hun.

Lærerfamilie

Sanaz Khordchi er født i en lærerfamilie i storbyen Urmia (også kjent som Orumiyeh eller Urumiah) nordvest i Iran. Byen ligger nær grensen mot Tyrkia. I byen er deler av befolkningen av tyrkisk, kurdisk eller aserbaidsjansk slekt.

– Foreldrene mine var begge lærere. Far var rektor ved en videregående skole. Begge er pensjonister i dag. Jeg savner dem veldig, sier hun.

I Norge har hun for øvrig kontakt med folk fra hjembyen – folk som hadde faren hennes som lærer. Og fortsatt venter hun på endelig svar om hvor hun skal bo.

Les også: Egentlig skulle Baraa sendes ut av Norge. Nå har Utlendingsnemnda snudd.

Advokat Vera Vikki, som representerer Sanaz og barna hannes, opplyser til Lyngdals Avis at Utlendingnemnda (Une) har avtalt et nemndmøte om saken i desember. Deretter regner hun med at det vil ta tre til fire uker før avgjørelsen faller.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!