Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Se Stine Westmoen spandere en halvliter på noen hun ikke kjenner

– For alt du vet, har du reddet et liv, sier blodgiveren.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.05.2016 kl 21:15

Hun er på vei til Mandal sykehus for å gi blod.

I teslaen sin, har Stine Westmoen satt kursen fra Skrumoen i Lyngdal til Mandal sykehus. Hun jobber til daglig i ERV, men i tariffavtalen står det nedfelt at hun har krav på to timer fri dersom hun skal gi blod. Den «frynsegoden» benytter hun seg av med jevne mellomrom.

– Å gi blod er noe som kan hjelpe andre, uten at man egentlig gjør så veldig mye. Det er en tur til Mandal fire ganger i året hvor en sitter og slapper av og snakker med dem som jobber der, og så reiser man hjem igjen. For alt du vet, har du reddet et liv, sier hun.

Motivet

Stine Westmoen er en «blodgiver-misjonær» på hobbybasis. Selv har hun sørget for at et to andre i dag gir blod. Men hun vil ha med seg flere.

Se bildet større

30 MINUTTERS KJØRETUR: Hun har fått to timer fri fra jobben for å gi blod.

I februar tok hun kontakt med Lyngdals Avis med følgende melding:

«Hei. Jeg brenner veldig for at folk skal gi blod. Har dere lyst til å være med meg når jeg skal gi blod og skrive en sak om det?».

– Den dagen en av mine nærmeste er skadet i en bilulykke og trenger blodoverføring, skal i alle fall ikke jeg være den som ikke har hjulpet noen andre, sier hun.

Vi ankommer tappestasjonen i Mandal.

Se bildet større

PÅ TAPPEROMMET: Stine Westmoen (t.h.) fra Lyngdal gir blod. Vi ble med henne til tappestasjonen i Mandal.

Tatovering på hånda

Se bildet større

TAPPESTASJON: Blodgivertjenesten i Mandal fungerer ikke som en egen blodbank, men som en tappestasjon for Blodbanken ved Sørlandets sykehus i Kristiansand.

Hun går inn en rødbrun, automatisk skyvedør. Skiltet over viser «Sørlandet sykehus HF Mandal». Det er en stund siden sist hun var her. Westmoen har nemlig tatt en tatovering og har dermed hatt en karantenetid på et halvt år.

Tatoveringen på venstre håndledd sier «donor».

– Alle mine nærmeste vet jeg er donor, men det står om sekunder og minutter den dagen organene eventuelt skal brukes. Da føler jeg det er viktig å vise det på flere måter, sier hun, og sier at hun også har donorkort i lommeboka.

Mange spørsmål

Hun tar plass på et lite rom, i forværelset til rommet hun skal tappe blod i.

«Har du på noe tidspunkt gjennom livet hatt malaria?», spør datamaskinen. Før hun kan entre rommet hun skal gi sine 450 milliliter med blod ifra, må hun svare på en rekke spørsmål. Det tar cirka fem minutter.

Se bildet større

ENHETSLEDER: Kari-Ann Nedal er enhetsleder for ?tapping og produksjon ved Sørlandet Sykehus.

– Det er fordi vi skal kontrollere at alt er i orden. Både at det er trygt for henne å gi blod, og at blodet hun gir er trygt for pasienten, sier Kari-Ann Nedal, enhetsleder for tapping og produksjon ved Sørlandet Sykehus.

Når dette er sjekket og blitt godkjent, går hun inn og setter seg i det hun kaller for «tappestolen», som nærmest ligner litt på en tannlegestol.

Hvem hjelper man?

I utgangspunktet kan alle friske mellom 18-60 år kan melde seg som blodgivere.

– Hvem hjelper man ved å gi blod?

– Det er mange som ligger på sykehuset, som trenger blod. Det kan være operasjoner, det er folk som trenger det på grunn av at de får behandling. Kanskje produserer de ikke nok blod selv. Medisinen har ikke kommet lengre enn at vi trenger blod for å kunne gi en effektiv behandling til pasienter, svarer Nedal.

Se bildet større

AVDELINGSLEDER: Lene Haugen Tryland er avdelingsleder for immunologi og transfusjonsmedisin på Sørlandet Sykehus

Lene Haugen Tryland er avdelingsleder for immunologi og transfusjonsmedisin på Sørlandet Sykehus.

Hun opplyser at de har tappestasjoner på sykehusene i Kristiansand, Mandal og Flekkefjord.

– Her i Mandal har vi tappinger hver tirsdag. Vi har valgt å ha Mandal som tappestasjon, for vi ønsker å være tilgjengelig også vest i fylket, sier hun.

Millimeterpresisjon

En nål stikkes inn i huden til Westmoen, på overflaten like før der overarmen og underarmen møtes. Mari Melsom Kristensen er bioingeniør i Sørlandet Sykehus, og plasserer nålen med millimeterpresisjon. Et plaster holder nåla på plass og blodet finner veien til en beholder.

– Kjennes den sånn passe stram ut, spør Melsom Kristensen og sikter til reima som er festet rundt Westmoens overarm.

– Jada, helt fint, repliserer hun.

Se bildet større

MILIMETERPRESISJON: Bioingeniør Mari Melsom Kristensen (t.h) sørger for at selve seansen med å gi blod går raskt og effektivt.

– Hvordan kjennes det ut?

– Jeg kjenner egentlig ingenting. Jeg er meget avslappet, svarer hun.

Blodgiverarmen

Liggende i stolen holder hun venstrearmen - blodgiverarmen - høyt oppe i lufta. Armen må nemlig få beskjed om at den ikke trenger å gi mer blod i dag.

– Nå er vi ferdige. Så enkelt var det, sier hun, og gjør seg klar til hjemturen.

Seansen har tatt ganske nøyaktig én time.

Mumiekopp

Hjemme gleder to barn seg til mamma kommer hjem fra jobb. Som blodgiver får man nemlig med seg en valgfri gave som de har stående i hyllene.

En haug med kopper med Mumiedalen-motiver står stablet opp i hyllen.

– Nå er kopp nummer ni på vei hjem. Så kommer ungene også med bestilling på farger. De ville egentlig ha påskegul, men det var det ikke mer igjen av, så da ble det blå, sier hun.

Med seg på vei hjem fra sykehuset får hun med seg en halvliter med pepsi. Det er viktig å drikke mye i dag, får hun beskjed om.

Hun kan med andre ord drikke mye brus med god samvittighet, vel vitende om at hun har spandert en halvliter på noen hun ikke kjenner.

Alle friske mellom 18 og 60 år kan melde seg som blodgivere.

Fakta

Gi blod

  • I dag hender det at planlagte operasjoner må utsettes fordi sykehuset mangler friskt blod. Dette er meget sjelden ved Sørlandet sykehus, men blir en konsekvens dersom blodbanken har for få tilgjengelige blodgivere.
  • Kompliserte fødsler, brannskadde personer, kreftbehandling og trafikkulykker er eksempler på situasjoner som krever store mengder blod.
  • Hittil i år har rundt 5000 personer registrert seg som blodgivere.
  • Friske personer over 18 år kan i utgangspunktet gi blod. *Øvre aldersgrense for å melde seg som blodgiver, er 60 år. *Øvre aldergrense for å gi blod, er 65 år ved Sørlandet sykehus.
  • Sjekk ut nettsiden giblod.no for å se om du er kvalifisert til å gi blod i dag.

(Kilde: giblod.no, Røde Kors)

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!