Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kronikk fra politimesteren: Nærpolitireformen dreier seg om mye mer enn antall kontorer

Kronikk fra politimesteren: Nærpolitireformen dreier seg om mye mer enn antall kontorer

KRONIKK FRA POLITIMESTEREN: Kirsten Lindeberg er politimester i Agder politidistrikt. 14. oktober legger hun frem ny struktur for lensmanns- og politistasjonsdistriktene på Agder. FOTO: Agder politidistrikt

Nærpolitireformen dreier seg om mye mer enn antall kontorer, skriver politimester Kirsten Lindeberg i denne kronikken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.09.2016 kl 08:09

Samarbeid med kommunene er nøkkelen i Nærpolitireform.

Mer enn noen gang forventes det at politiet er fremoverlent. Dagens kriminalitetsutfordringer er av en slik karakter at vi ikke kan nøye oss med å reagere etter at noe har skjedd. Vi må i langt større grad være i forkant.

For at politiet skal klare å forhindre at det utføres kriminelle handlinger, kreves det at vi har solid kunnskap om kriminalitetsbildet.

Vi må systematisk bearbeide opplysninger eller bekymringer som vi får. Et nært samarbeid med kommuner og andre samfunnsaktører er derfor påkrevd.

Samarbeid med kommunen

Kommunene med deres ansatte, næringslivet, frivillige lag og organisasjoner er svært verdifulle samarbeidspartnere. Samarbeid og samhandling med disse er nærpoliti.

Og hvis dette samarbeidet skal fungere, må vi kjenne hverandre og ha tillit til hverandre. Innbyggerne skal oppleve et tilstedeværende politi, der de bor og der de oppholder seg. Det er Stortingets klare forutsetning.

Se bildet større

TIL STEDE: Nærpolitireformen dreier seg om mye mer enn antall kontorer. Nærpolitiet er til stede og tilgjengelig, ute blant folk og på nett, skriver politimester Kirsten Lindeberg. Her er politiet i Lyngdal ute i felten i forrige uke. FOTO: Erlend Haddeland

Tilbakemeldinger fra kommunestyremedlemmer i de små kommunene i indre Agder viser dessverre at de ikke har den opplevelsen. Her har vi et klart forbedringspotensial, og vi må bli bedre, hvis reformen skal bli ansett som vellykket fra politiets side. Arbeidet med å utarbeide ny organisasjon er i gang.

Jeg skal legge fram mitt forslag til ny struktur for lensmanns- og politistasjonsdistriktene i Agder fredag 14. oktober.

Da får kommunene det til høring. Det er knappe tidsfrister, men alle politidistriktene har de samme fristene. Agder politidistrikt er best stilt, for vi har ikke slått oss sammen med andre politidistrikt og har derfor en kjent demografi å forholde oss til.

Flere lensmannskontorer dårlig bemannet

I Agder-fylkene har vi i dag 25 lensmanns- eller politistasjonsdistrikt. De er av svært varierende størrelse. Flere av dem er dårlig bemannet og vi sliter med å holde åpningstidene og levere gode nok tjenester til publikum.

I oppdragsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet er det krav til hvilke oppgaver lensmanns- og politidistriktene skal levere. Disse kravene vil vi ikke klare å innfri i dagens struktur.

Behovet for å samle beredskapsressurser og ha større fagmiljøer er også stort. Jeg vil heller ha flere patruljer ut på veien for å forebygge kriminalitet enn å holde åpent et lite besøkt lensmannskontor.

Nærpolitiet

Nærpolitireformen dreier seg om mye mer enn antall kontorer.

Nærpolitiet er til stede og tilgjengelig, ute blant folk og på nett.

Nærpolitiet forebygger i nært samarbeid med kommune og lokalsamfunn. Nærpolitiet jobber annerledes, med ny teknologi og nye metoder. Nærpolitiet møter de alvorligste truslene, når det trengs som mest. Nærpolitiet består av sterke fagmiljøer – med rett kompetanse og kvalitet – som kommer bygd og by til gode.

Erfaringer med én lensmann i to kommuner

Søgne og Songdalen er to kommuner som til sammen utgjør ett lensmannsdistrikt med én lensmann og totalt 14 politiansatte i dagens struktur. Den samme ordningen har Vennesla og Iveland – to kommuner med én lensmann og totalt 12 politiansatte.

Ordførere og rådmenn i alle fire kommunene uttrykker tilfredshet med polititjenesten – selv om de deler kontor og lensmann med en annen kommune.

I oppdraget fra Stortinget er det på landsbasis satt en fremtidig nedre grense på minimum 210 tjenestesteder (lensmannskontorer/politistasjoner) mot dagens 354. Det er ikke noe mål å «legge ned» flest mulig lensmannskontor eller politistasjoner, men jeg mener det er nødvendig å samlokalisere kontorer og stasjoner for å effektivisere, innfri kravene fra Stortinget og gi en likere og
bedre polititjeneste i hele politidistriktet.

Færre lensmannsdistrikt

Kommunene er involvert i prosessen om ny struktur, også før de får tilsendt mitt forslag.

I Agder politidistrikt har vi siden oppdragsbrevet kom i juni hatt som mål å besøke alle kommunestyrene i Aust- og Vest Agder. Det er vi i ferd med å innfri i disse dager. Vi har i tillegg hatt to møter med samtlige ordførere/rådmenn i samarbeid Kommunenes Sentralforbund (KS), og vi har en styringsgruppe der et stort utvalg ordførere møter på vegne av sine regionråd.

Fremtidens Agder politidistrikt vil sannsynligvis bestå av færre lensmanns- og politistasjonsdistrikt enn tilfellet er i dag.

Politikontakt

Men de distriktene vi skal ha, skal være dimensjonert for å innfri kravene. I et lensmanns- eller politistasjonsdistrikt (kan være flere kommuner) handler det blant annet om å levere ressurser til vakt- og patruljetjeneste, ha publikumsekspedisjon, drive kriminalitetsforebyggende arbeid og etterforske det store flertallet av straffesaker.

Videre skal hver kommune skal ha minst en politikontakt som skal være til stede minst en dag i uken. Vi skal være et tilgjengelig politi, både i bygd og by. Vi skal samarbeide med nærmiljøet, og sammen med kommunene skal vi legge en plan for hva slags
polititjeneste den enkelte kommune har behov for. Dette er nærpoliti.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!