Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hægebostads fremtid i eller utenfor Lyngdal 3

Hægebostads fremtid i eller utenfor Lyngdal 3

JA-SIDEN MOBILISERER: Ja til Lyngdal 3-plakater henger rundt forbi i Hægebostad kommune. Her på Birkeland. Bildet ble tatt på søndag.

– Vi ser på et samarbeid i et større fellesskap som et bedre alternativ enn ei bygd uten økonomi, skrives det i dette leserinnlegget signert 13 beboere i Hægebostad.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.06.2016 kl 21:20

Leserbrevet er signert av:

Jan Petter Gysland, Kåre Høyland, Kai Ola Urevatn, Ronny Gyberg, Åse Reidun Lande, Eilef Hoppland, Håkon Verdal, Tor Vegar Gysland, Jimmy Birkeland, Geir Birkeland, Torgeir Verdal, Gry June Lauen og Atle Eikeland

I MARS BLE DET avholdt rådgivende folkeavstemming i Hægebostad hvor 57 prosent stemte for null-alternativet. Siden den gang er mye av det som var usikkert knyttet til økonomiske rammebetingelser blitt avklart.

Kommunestyret har bestemt at innbyggerne skal høres på nytt ved at det skal foretas en spørreundersøkelse.

Noen mener at dette er å holde velgerne for narr og at politikerne ikke vil gi seg før de får det svaret de ønsker. Folkeavstemmingen var rådgivende, det vil si at den må være et av flere momenter som må vurderes når beslutningen skal tas.

Det er politikernes plikt å bestemme det som er best for innbyggerne i kommunen.

Når de nå vurderer å gå for kommunesammenslåing, selv om den tidligere gjennomførte folkeavstemmingen hadde negativt resultat, så tolker vi det som at politikerne mener at nei til kommunesammenslåing er et svært usikkert valg for kommunen vår og ikke det beste for vår fremtid. Ordføreren sier i et intervju med Eikeninfo at det er svært vanskelig å få budsjettene til å gå i balanse med dagens inntektssystem. Videre sier hun at regnskapet så langt i år viser et betydelig merforbruk på noen områder sammenlignet med budsjetterte kostnader.

Vi vet ikke hvor mye øvrige innbyggere har merket til at det har vært nødt til å stramme inn på ulike områder i kommuneøkonomien i det siste. Vi har merket at svømmebassenget i Eiken og på Kollemo måtte holdes stengt denne våren ettersom det ikke var penger til å fylle det med vann.

Vi har merket at ulike arrangementer i barnehagen har blitt lagt ned eller avlyst på grunn av at det ikke har vært penger til å avholde dem. Begge skolene i kommunen har redusert ganske mye i rammetimer de siste 2-3 år, og har nok nådd ei smertegrense for å kunne gi god og tilpassa opplæring til alle elevene i kommunen.

Det er mulig vi ikke har måttet ofre kritiske goder ennå, og at det er derfor mange ikke er så bekymret.

Bassenget savnes, men vi klarer oss jo uten. Barna har det trygt i barnehagen selv om det ikke ble julefest i fjor.

Blomsterkassene som kommunen ikke så seg råd til å fylle på Birkeland, kan vi også klare oss uten, men vi tror det er grunn til bekymring når politikerne må finne ca 9 millioner i neste års budsjett.

Ifølge rådmannen er det dette tallet vi må forholde oss til for 2017 dersom politikerne våre ikke går for kommunesammenslåing. Kostnadene må ned med ca. 9 mill, eller inntektene til kommunen må opp tilsvarende. Rådmannen mener dette i noe grad kan hentes inn av at det innføres eiendomsskatt. Eiendomsskatt betales ikke bare av de som har høy inntekt. Eiendomsskatt betales av alle som eier fast eiendom, hus og hytter. Det kommer vi til å merke.

Rådmannen mener også at det kan spares ca 2,5 mill ved å endre på skolestrukturen i Hægebostad ved at 1-4. klasse legges til Eiken skole og 5-7. klasse legges til Kollemo skole.

Eiendomsskatt har vi forstått det som at vi ikke kommer unna ved å stå alene.

Omlegging av skolestrukturen er ifølge rådmannen svært sannsynlig. Da snakker vi ikke lenger bare mangel på vann i et basseng og at vi ikke har råd til blomsterpynt. Da snakker vi konsekvenser som mange av oss kommer til å merke godt.

Dette handler om tall og det handler om penger. Mange later til å stemme med følelsene sine, men vi tror at valget handler om penger og kompetanse. Men samtidig om følelser. For hvordan vil det føles når vi må sende barna våre med buss på en mye lengre skolevei enn de har i dag?

Hvor attraktivt tror du at det vil bli å bosette seg i en liten kommune med høy eiendomsskatt, høye kommunale avgifter og gebyrer, og lang vei til nærmeste barneskole? Vi føler oss usikre på fremtiden dersom vi skal stå alene.

Vi er enige i at det høres utfordrende ut og litt skummelt å skulle slå seg sammen med Lyngdal og Audnedal. Vi vet ikke hvordan det vil bli.

Vi har sett mange ulike argumenter på Facebook. Noen relevante, mange etter vår mening absolutt ikke, og mest synsing.

Økt arbeidsgiveravgift som følge av kommunesammenslåing, nevnes av mange, men regjeringen har garantert at vi får beholde den lave arbeidsgiveravgiften på dagens nivå inntil 2021 når EU skal revidere sitt regelverk for regionsstøtte.

Hvilke regler for regionalstøtte EU bestemmer seg for at vi må forholde oss til etter 2021, er umulig å forutsi.

Ingen har lyst til å slå seg sammen med nabokommunene, vi vil helst klare oss selv, men det må tenkes langsiktig og fokuseres på mulighetene. Samfunnet er i stadig endring, og vi må følge med om vi vil eller ikke. Det er ikke sikkert vi kan forvente en perfekt kommuneøkonomi i Lyngdal 3 heller, men den økonomiske sårbarheten blir mindre når vi er flere til å dra lasset. Det er også lovet store økonomiske fordeler fra staten ved kommunesammenslåing.

Dersom Lyngdal, Audnedal og Hægebostad sier seg villig til sammenslåing før 30. juni, vil den nye kommunen sikres å beholde to småkommunetilskudd og to basistilskudd ekstra i 15 år etter sammenslåing. Dette utgjør totalt ca. 620 millioner.

Videre kan vi forvente stordriftsfordeler og besparelser som kommer naturlig ved at en blir flere å dele utgiftene på. Det er fremforhandlet en god intensjonsavtale med Lyngdal. En avtale som sikrer at vi vil beholde dagens skolestruktur og eldreomsorg fremover.

En avtale som sikrer at vi slipper eiendomsskatt med det første. En avtale hvor det legges opp til at det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog.

Dersom det blir nei til kommunesammenslåing kan Stortinget bestemme at vi likevel må slås sammen med en eller flere av våre nabokommuner med tvang. Da har vi mistet retten til å bestemme hvem vi vil slå oss sammen med. Og vi har mistet retten til å fremforhandle vilkår og betingelser (som i dagens intensjonsavtale). Vi mener at det er best å være i forkant.

Det er kommunestyret sitt ansvar å sørge for å oppfylle primæroppgaver som en kommune har, og å sørge for gode kommunale tjenester til alle innbyggerne. Det være seg helse, omsorg, skole, barnehage, kultur, renovasjon og så videre. Det er kommunestyret som til slutt må ta det vanskelige valget om kommunesammenslåing eller ikke. Det er dette som er demokrati.

Det er kommunestyret sitt ansvar å bestemme, det er de valgt inn av oss velgere for å gjøre. De skal bestemme det de tror er best for kommunen og for innbyggerne. Og de skal ikke trues, mobbes eller sjikaneres for at de har tatt på seg oppgaven med å ta de vanskelige valgene i denne og andre saker. De skal ha takk. Vi bør være stolte av politikerne som skal stå frem i dette vanskelige valget.

Det handler om fremtiden til bygda vår, barna våre og at ungdommen ser en mulighet til å bosette seg her.

Vi ser på et samarbeid i et større fellesskap som et bedre alternativ enn ei bygd uten økonomi.

Nyheter fra andre aviser

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!